Driving Norway: Tuesday 26th of July

Vi våknet av at regnet hadde samlet seg og på en mystisk måte forvillet seg inn i det lille teltet vårt. Etter noen harde tyske gloser vasset vi snublende ut av teltet med røde øyne og et ønske om å bestille kiropraktortime. Etter at teltet fikk ristet seg og overført mye av vannet sitt over på oss, lot vi det hoppe inn i bagasjerommet der det i alle fall ikke plaget oss med sin masete klynking og vonde lukt. Alle vet jo at våte telt ikke lukter godt, og når det er så dårlig dressert er det greit å få det unna. Vi kjørte til Namsos, som egentlig ikke var den peneste byen i verden, der vi leverte noen bilskilter. Vi putret videre i bilen vår og passerte et fareskilt som viste at her var det risiko for passerende reinsdyr. Det nærmeste vi kom reinsdyr den dagen var da vi observerte prislappen til joikakakene i butikkhyllen i en matbutikk vi var innom. Vi fortsatte nordover på riksvei 17 og til vår store overraskelse møtte vi på Sunniva Østvik Hage på fergen fra Holm. Etter det forsøkte vi å finne et tysk krigsminne og til vår store oppdagelse fant vi et skilt som advarte mot eksplosiver i stedet. Vi rygget forsiktig tilbake og dro til Brønnøysund der vi ikke fant de berømte registrene og skapte i stedet en konspirasjonsteori om at staten oppgir at registrene er i Brønøysund fordi ingen gidder å dra dit for å sjekke at de faktisk er der. Snurt dro vi videre fordi en yacht fra New Zealand, Hildurs Urterarium, en frittgående lama og to forelskede elger som ikke hadde funnet hverandre enda. Da vi kom til et fergeleie innså vi at båten hadde gått. Det var 1 timer og 40 minutter til neste båt. Vi bestemte oss for å lage mat, de nesten to timene vi hadde til rådighet burde være nok til å koke noen poteter og steke litt laks på selv det treigeste stormkjøkken. Vi tok feil. Etter som potetene (ikke) kokte, ble vi mer og mer stresset som tiden gikk og fergen nærmet seg. Vi endte med å spise halvkokte poteter og stekt laks. Etter ferga kjørte vi gjennom et landskap preget av furuskog og naiv elg. Dette var fint for oss som var sterkt motiverte for å få avbildet disse kjukke hestene med horn. I nærheten av Sandnessjøen campet vi for natten. Der så vi en hegre René skremte bort før han fikk tatt bilde av den. Skydekket skulle lette neste morgen. Spenningen var til å ta og føle på.

Considering the fact that René has written pretty much all of today’s text using cheap word play, in Norwegian, and thereby made it impossible for me to translate I will instead write my own version.

When we woke up this Tuesday morning it had been raining all night. Some who it felt like most of the rain had gotten into the tent. After some words in German (we don’t know that many) we were finally able to get out of the wet tent. Trying to get some water off of the canvas only made us wetter. We shoved it in the trunk of the car and headed for Namsos; a town more boring than Oklahoma state. Don’t get me started on how ugly the town is. Luckily we didn’t have to stay for long. We kept driving heading for the Coastal Highway running from Steinkjær to Bodø (or the Local Coast Road judging by American standards). On the first of the seven ferries in total, we surprisingly enough met a good friend from School. We talked for 25 minutes, and said godbye on the next island. After having driven a couple of miles, René spotted a road sign saying ”War memorial”. We followed the sign in a small gravel road, only to find a big barbered fence saying ”Warning Explosives”. Rather surprised we slowly backed out and headed for the main road again, in the direction of Brønnøysund. In Brønnøysund we saw huge 200(+) feet yacht, somehow it looked familiar. Brønnøysund wasn’t to interesting, so we kept driving. Missing the next ferry by 5 minutes. Suddenly we had 1 hour 40 minutes on our hands. We quickly concluded this had to be a good time to make dinner. One and a half hour should be enough, even for our not to functional portable kitchen. Turned out it wasn’t. We ended up eating fried salmon and half boiled potatoes. Wasn’t too bad though. After the ferry we drove through a landscape full of trees and moose. Lucky for us who wanted to take pictures of the fat horse with an antler. Near Sandnnessjøen we found a nice ”field” with a nice sea view.