Fredag var ankommet, bilen var solgt og det var nå på tide å dra sydover. Vi bestemte oss for å gjøre gjennom Finland og Sverige mot Oslo. Etter som det var transport av oss selv vi drev med skjedde det ikke så mye spennende denne dagen. På listen over litt interessante ting var møte med Reindyr, rev og mus (sistnevnte hadde René dårlig samvittighet for da han hadde en tendens til å kjøre på de) enten langs veien, i veien eller flatklemt på veien. Vi hadde dessuten en gjettekonkurranse om en konkret ting vi kunne se langs veien. Av en eller annen merkelig grunn var stort sett løsningen på de ulike oppgavene et tre. Vi hadde også en konkurranse om hvor mange møll vi kunne telle på ”vår side av” bilen i løpet av 7 kilometer. René konkluderte med at møllene likte blomstene i veikanten og derfor vant Markus som satt på høyre side i passasjersetet.
Friday arrived as predicted, the car was sold, and it was time to head south. We decided to drive through Finland and Sweden on our way to Oslo. Since the trip was basicly over and we were covering a lot of miles not too much happened. We saw a reindeer, a lot of foxes, an mice. The last one had a tendency to get run over. Even though we tried not to hit them. We also had a guessing game, where we would try to guess what an object in view that the other person had picked out. After 15 minutes of coming up with threes did something else. So we made an imagenary line dividing the car in two. Then we started counting to see who would count the highest number of moths on their side. Markus won.
Da vi våknet av forbipasserende trailere dro vi inn til Narvik og vasket og ryddet bilen skikkelig. Vi skulle nemlig til Setermoen der en potensiell kjøper var stasjonert. Da vi kom frem møtte vi en hyggelig uniformert soldat på sykkel. Etter at han fikk prøve bilen sa han seg villig til å betale summen vi hadde satt på salgsannonsen. Vi var fornøyde, og vendte nesen mot Tromsø siden vi skulle levere bilen noen dager senere. Etter litt om og men ble det til at Markus skulle levere bilen i Setermoen påfølgende dag. Etter litt miksing og triksing fikk vi også kjøre en leiebil som skulle i retur fra Tromsø ned til Gardermoen. På vei til Tromsø fikk vi blant annet se et skilt til mini-zoo som viste seg å være en hestehenger med et en stor plakat på. Da vi kom til Tromsø besøkte vi noen venner som vi dro på bowling med senere på kvelden. Der vant René over Markus med et poeng etter å ha ligget over 20 poeng bak før det potensielt siste kastet. Det ble nemlig strike og gjorde at René fikk kaste flere ganger etter det. René vant dermed sitt andre veddemål, og vant en middag på en bensinstasjon. Middagen ble imidlertid byttet mot at han slapp å bade på et sted Markus hadde utpekt etter et annet veddemål. Det skal også nevnes at Markus knuste René i andre serie. Vi dro deretter til hybel-leiligheten til en venninne og spilte kort med noen venner der.
Since we had camped next to a road once again, we were woken up by passing trucks. After packing the car in the rain we headed back to Narvik to give the car a nice cleaning inside and out. We had advertised the car a couple of days earlier, and now we had a potential buyer two hours drive north of Narvik. When we arrived we met up with a soldier in uniform. After looking at the car, and taking it for a test drive he confirmed his interest. We agreed on the price and arranged for the car to be delivered after we had unloaded the car in Tromsø. We were pleased with the sale and headed for Tromsø. When we arrived we drove to Susann's place, a good friend. She let us borrow the shower and even allowed us to sleep over. Seldom have we been so happy for a roof. In the evening we went out bowling. Markus and René made yet another bet, this time to be played out on the bowling alley. Markus was 20+ points ahead, and René is at his last trow. Its a strike, which means another trow. Strike again. He ends up beating Markus with a single point. Markus regained his dignity in the next round, but the bet was still lost. After the bowling match we went back to Susanns place and played card with her and her boyfriend Eivind.
Vi våknet opp til en overskyet dag, og etter å ha sjekket værmeldingen bestemte vi oss for å pakke sammen for å kjøre nordover. Siden René hadde kjempet med bølgene i forrige oppvaskrunde falt det korteste strået på Markus som måtte vade ut i det 14 grader kalde vannet for å vaske opp gårsdagens oppvask. Hvis noen mener at det å ta oppvask i en vanlig oppvaskkum er traumatisk bør dere prøve å vaske opp i havet på en strand med store brenninger, med tare og iskaldt vann. Da Markus hadde en kroppstemperatur på 35 celcius dro vi inn til Leknes der vi surfet på nettet foran noen reklameskilt fra Rimi i noen timer. VI kjørte så videre mot Svolvær da René tapte nok et veddemål. Denne gangen angående tiden Markus brukte på å nå bygrensen til Svolvær. René tapte med 17 sekunder, og veddemålet ble inngått 55 kilometer tidligere. Vi kjørte videre og passerte en enorm trailer som fraktet et vindmølleblad da vi nærmet oss fastlandet. Vi så også reveunger som passerte veien vi var på. Vi kjørte videre mot Narvik, som er en vakker by, og fant et passende campingsted ved et krigsminne 20 meter fra E6.
We woke up and it had once again gotten cloudy. After checking the weather forecast we decided we might as well pack our stuff, leave the beautiful beach and head north. Since René had been the one fighting the waves last time we did the dishes, it was Markus' turn to wade in to the freezing arctic water to do yesterdays dishes. If anyone of you have ever alleged that doing dishes by hand in the sink is a traumatic experience, well, you should try doing them standing in the freezing water, being hit by waves. Thats a traumatic experience! When Markus' body temperature was reaching the freezing-point we jumped in the car and drove the few miles to Leknes. We parked outside the local food store to by breakfast and upload videos for a couple of hours. When the video was uploaded we drove to Svolvær where René lost yet another bet. This time Markus had claimed it would take them 40 minutes to drive the 55km to Svolvær, René meant it would take 45minutes. To René huge frustration we arrived in Svolvær after 42 minutes and 14,9 seconds. After hours behind the wheel we met three trucks carrying windmill parts. We saw foxes crossing the road and as the day turned in to night we arrived in Narvik. It was a surprisingly pretty city, we ended up putting up the tent near a war memorial site just south of the city.
